![Tilbake ...](images/back.jpg)
På en høyde utenfor torget sitter skatteinnkreveren Sam Mehus i sin Tesla: Å, er det over allerede? For meg kunne han gjerne ha snakket litt lenger.
Jeg heter Sam, forresten. Sam Mehus. Fornavnet mitt er kort. Akkurat som lengden min. Da jeg var liten hadde de andre på skolen en egen sang om meg:
Jeg tror ikke folk som aldri har opplevd å bli mobbet forstår hvordan det er. Det var ikke verst å bli mobbet av dem jeg ikke brydde meg noe om. De større elevene og de som gikk i parallellklassen. Så lenge det var de som sang, tok jeg meg ikke så nær av det. Jeg hadde mine egne kamerater som beskyttet meg. Men i tredje klasse skjedde det noe. Også mine egne kamerater begynte å være med på sangen. De også lo godt. Og jeg lo med. For det gjør man når man ikke har lyst til å føle seg enda mer utenfor. Vi ler med. "Morsomt det med at jeg er en liten mann. Kjempegøy, altså!" Alle sammen ler. Men jeg kjente meg bare enda mer liten inni meg. For nå var det de jeg trodde jeg kunne stole på som lo. Da gjorde det mye mer vondt. Det var ikke noe jeg heller ville enn å bli like høy som de andre. Å hevde meg like bra som de andre i sport. Å være like sterk som de andre i de godlynte slåsskampene.
Det var én ting jeg var god på: Jeg lærte meg gangetabellen fortere enn alle de andre. Jeg løste de vanskeligste mattestykkene raskere enn alle i klassen.
For sånn er barn. Sånn er ungdom. Og sånn skulle jeg etterhvert forstå at også mange voksne er: Det som er annerledes, det som skiller seg ut, det som er for stort eller for lite, det strever vi med å forholde oss til. Vi blir nesten redde. Og fordi mange er så redde for å skille seg ut i flokken, er det lettest å være med på fellessangen: "Sam Mehus er en matte-mann, et hode fullt av tall har han". Jeg ble flinkere og flinkere til å regne og beregne. Og flinkere og flinkere til å holde meg for meg selv. De trodde sikkert jeg var arrogant og selvsikker. For jeg ble ganske flink til å late som ingenting, som om jeg hevet meg over alt og alle. Men egentlig var jeg mest rasende. Sint og lei meg. Så da myndighetene kom og spurte meg om å overta jobben som skatteinnkrever, var jeg ikke så vanskelig å be. Endelig skulle jeg vise dem alle sammen. De kunne ha det så godt. Den lille, rare Sam Mehus var den som tjente penger og som plutselig hadde makt til å ta igjen. Holde andre nede. Tallene mine er blitt mitt våpen. Og jeg er så flink med tallene at jeg vet hvordan jeg kan forandre på dem, akkurat så lite at ingen over meg legger merke til det. Folk snakker. Men jeg bryr meg ikke. Brydde de andre i byen seg noen gang om meg i det hele tatt? Hvorfor skal jeg bry meg om dem nå? Nei, her gjelder det om å passe på seg selv. Hvem skal ta seg av meg når jeg blir gammel, om jeg ikke sørger for meg selv, mens jeg har denne muligheten? Nå har jeg parkert Teslaen her på høyden så jeg kan se alle sammen der nede på torget. Men de sotete vinduene gjør at de ikke kan se meg.
"Sam Mehus er en sviker han. En sleip uærlig maktens mann." Her har jeg full oversikt til dette folkemøtet. Og jeg får godt inn lyden, for den blir overført direkte på radioen. Han er flink å snakke denne nye Mesteren som har tatt Jæruka med storm. Byens årlige sommerfestival. Lurer på hvor han ble av? De fortsetter å spille musikk der nede. Men jeg ser ikke Jesus og reisefølge hans. Hvor ble de av? Radio er en fin ting. Her kan jeg sitte å høre alt, men ingen trenger å vite det. Men... er det ikke de som kommer der da? Både Jesus og vennene hans? Nå er det jammen godt med de mørke vinduene. Ingen som kan se meg. Men... hvorfor stopper han? Rett ved siden av meg? Nå banker han på ruta. Vet han at jeg sitter her?Skal jeg åpne vinduet?.... Jeg får vel nesten det... Eh... Jesus? Ja, det er Sam Mehus, ja. Om du kan få sette deg inn? Eh, trenger du at jeg kjører deg noe sted? Jamen. Det er jo adressen min, det. Hva mener du?
"Sam Mehus er en liten mann, Sam Mehus er en sviker, han..." Du har sikkert hørt sangen... Ha, ha, ha....Nei, jeg synes heller ikke den er morsom.
En som er glad i folk. En som vet at noen er glad i meg. At jeg har noen som ikke ler av meg, men som ler sammen med meg. Velkommen inn, Jesus. Og ta gjerne med deg vennene dine også, hvis de tør å være sammen med en som meg. (Les original-utgaven i Lukas 19,1-10)
Sam Mehus i Teslaen
Den mannen snakker på en helt annen måte enn noen andre som har vært her på Jæruka noen gang. Nå spiller de musikk. Tror jeg skrur ned radioen litt.
"Sam Mehus er en liten mann, en bitte-bitteliten mann".
Og så lo de alle.
Men Sam Mehus var en liten mann. Og ikke særlig sterk.
Sam Mehus var et mattegeni. Men ingen skjønte vitsen med mattegenier der jeg bodde. Jeg fikk ingen vennepoeng av å få toppkarakter i matte. Snarere tvert i mot.
Det gjorde heller at jeg virket enda mer annerledes og rar.
De vet nok at jeg sitter her inne. Det føles bare så godt å ikke bli sett når jeg vet hvordan de ser på meg: Med forakt, misunnelse og hat. Og jeg vet hva de synger:
Jo, det er sant at jeg lager en veldig god biff stroganoff, men... Du vil spise hos meg?
Men i alle dager? Hvorfor akkurat meg? …. Fordi du har lyst til å bli kjent med meg?
Jo, men selvfølgelig. Sett deg bare inn i Teslaen, så kjører vi. Det tar bare to minutter. Og stroganoffen skal jeg ha klar på en halvtime. Den lager jeg i blinde. Men jeg har aldri hatt noen på besøk før. Er du sikker på at du ikke tar feil av meg og en annen?
Nei, det stemmer at det er jeg som er skatteinnkreveren Sam Mehus.
Kan du en bedre sang om meg, sier du?... Å, ... den var fin. Tusen takk! Jeg har aldri tenkt på meg på den måten. Men det er jo sånn jeg helst vil være, Jesus.
Vidar M. Bakke, 5.7.2024
Jeg liker å plante små ordfrø, se hva de blir til. Noen av ordspirene finner sin vei inn i talene mine. Mange blir først og fremst værende som spirer på bloggen SpiresPlass.no og noen finner veien hit til «Spires Podd». Kom gjerne innom hvis du kan trenge noen ord til håp, oppmuntring og ettertanke!
I denne serien møtes
Hva er "pTro-presten"? Hør Vidar prest fortelle hvorfor han begynte å samarbeide med radiokanalen "pTro" for å få forkynnelse og formidling av budskapet ut til flere enn "kjernemenigheten":