Historien om menigheten vår

ByMenigheten - Sandnes er en menighet i Den norske kirke. Menigheten ble startet i 1999 og het først Lundehaugen menighet.

Vi er en ikke-geografisk valgmenighet som er åpen for alle!


Lundehaugen menighet hadde sin første gudstjeneste 5. september 1999 i aulaen på det som dengang var Lundehaugen videregående skole (nå Lundehaugen ungdomsskole). 125 personer møtte opp til denne gudstjenesten, og den første høsten var det i gjennomsnitt 136 personer tilstede på gudstjenestene. Men det er en lengre historie som ligger bak ...

Bakgrunn

Lundehaugen menighet er en menighetsplanting ut fra Gand menighet. Både stab og menighetsråd hadde et sterkt ønske om å kunne inkludere stadig flere mennesker i et levende menighetsfellesskap. Blant annet rettet de oppmerksomheten mot Lundehaugen og resten av Ganddalsområdet. Bakgrunnen var at av de som jevnlig kom til gudstjeneste i Gandkirka, så var det forholdsvis få som kom fra dette området. Menighetsrådet begynte derfor å arbeide med tanken om et lokalt menighetsarbeid i en eller annen form i området rundt Lundehaugen.

Inspirasjon

Blant annet ble Bård Bakke, som selv satt i menighetsrådet på denne tiden, sammen med Egil Rise sendt på studietur til Willow Creek, for å hente impulser og idéer derfra.

Hvem blir med?

Våren 1996 inviterte så menighetsrådet aktive kristne på Ganddal til en åpen kveld på Lundehaugen videregående skole. Hensikten var å finne ut om det var interesse for å starte et eget menighetsarbeide lokalt i dette området. Sokneprest Bernhard Pedersen og flere fra rådet deltok. Rundt 20 personer møtte opp, og responsen på de tankene som ble lagt fram var positive. Men det var tydelig at dette var tanker som måtte få lov til å modnes blant folk, så konklusjonen var at en skulle tenke og be et halvt år før en tok en beslutning om veien videre. På senhøsten samme året var det derfor et nytt åpent orienteringsmøte. Etter dette møtet var det fem par som ønsket å etablere en gruppe med tanke på å planlegge oppstarten av et eller annet på Lundehaugen.

Fem par

Denne gruppen besto av Bård og Liv Harriet Bakke, Tor og Irene Flugsrud, Gunstein og Vigdis Hadland, Egil og Elsa Rise, Odd og Elin Tjelta. Utover våren 1997 hadde denne gruppen månedlige samlinger. Engasjementet var meget stort, og av praktiske grunner valgte gruppen å dele seg i to: en styringsgruppe og en bønnegruppe. Styringsgruppen fikk hovedansvaret for den videre planleggingen, og ganske snart ble noen felles drømmer og visjoner utkrystallisert:

  • ønsket om å nå nye mennesker med evangeliet
  • drømmen om et menighetsfellesskap der alle får delta aktivt med sine gaver og evner - altså et deltagende fellesskap

Stå på!

Høsten 1997 fikk styringsgruppen anledning til å presentere sine visjoner og foreløpige planer for menighetsrådet i Gand. Rådet var veldig positive til det som ble presentert, og gav samtidig styringsgruppen mandat til å arbeide videre med planer om en menighetsplanting på Lundehaugen.

Cellegrupper!?

Samme høst deltok hele gruppen på "Treningsleir for menighets­plantere" på Horve leirsted, arrangert av K-vekst i samarbeid med bispekontoret i Stavanger. Her ble gruppen kjent med cellegrupper og cellemenigheter, noe som fikk stor betydning for utviklingen videre.

Tiden går ...

I 1998 arbeidet gruppen videre med planene. Det forhold at et helt nytt menighetsråd hadde tatt over i Gand bidro nok til at utviklingen tok lenger tid enn det gruppen hadde ønsket.

Prest ansettes!

I januar 1999 ble Helge Standal ansatt som menighetsprest i 25% stilling. Dette var mulig fordi de 5 parene bandt seg til en givertjeneste på kr 120.000,- dette første året. Fra august samme år ble stillingen utvidet til 50%.

Første gudstjeneste!

5. september 1999 hadde vi så vår første gudstjeneste i aulaen på Lundehaugen videregående skole, med gudstjenester annenhver søndag videre i dette skoleåret. Fra januar 2000 ble stillingen utvidet til 100%.

For liten plass!

Det skulle snart vise seg at aulaen ble for liten, og fra høsten 2000 ble gudstjenestene flyttet til Ganddal bydelshus.

Vekst

Fra starten av ble det lagt vekt på cellegrupper og på gudstjenester. Tall fra disse viser: Høsten 1999 var det 2 cellegrupper med 14 personer, høsten 2002 var det 20 cellegrupper med 165 personer. Gjennomsnitt gudstjenestedeltakelse økte fra 136 høsten 1999 til 270 våren 2002.

Eget sogn

Etter en lang prosess ble Lundehaugen Menighet fra 1. januar 2006 etablert som en selvstendig menighet og sogn i Den norske kirke, med nytt navn: "ByMenigheten - Sandnes".

Valgmenighet

ByMenigheten - Sandnes er den første valgmenighet i Den norske kirke i Norge. Det betyr at personer selv kan velge å bli med i menigheten, uavhengig av hvor en bor, i motsetning til det vanlige, som er at en tilhører den menigheten der en bor (geografisk menighet).

Forsøket ble permanent

Ordningen med valgmenighet var et forsøk etablert i samsvar med en endring i "Lov om Den norske kirke" § 24 i 2005. Forsøket gikk over tre år, og ble evaluert i 2009. Kirkemøtet i 2019 vedtok å gjøre ordningen med valgmenigheter til en permament mulighet.

Ikke eget bygg

ByMenigheten har hatt gudstjenester og arrangement rundt om i Sandnes, så som Kulturhuset, Sandnes kirke, Fredheim Arena og Klippen. I dag foregår samlingene i det store felleskapet i hovedsak i Ganddal bydelshus og de små, nære fellesskap i hjem rundt omkring i hele byen.

Frivillig engasjement

ByMenigheten - Sandnes er en av de større menighetene i Norge med stort engasjement og stor frivillig innsats. Finansieringen er basert på fast givertjeneste blant medlemmene.

Veien videre ...

ByMenigheten - Sandnes er kommet for å bli. I en tid da den overordnede trend viser fallende oppslutning om kirken tror vi det er verdifullt (og nødvendig) for Den norske kirke å fortsette å eksperimentere med flere alternative menighetsformer.


Tankene bak logoen

Rød sirkel i sentrum

Rødt står for kjærlighet, blod, hjerte. Jesus er kjærlighet, han ga sitt blod for at vi skulle få leve. Jesus er sentrum! "Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere." (Rom. 5,8)

Små piler mot sentrum

Det er dette som er vårt kall: å søke inn til ham - å komme nær Jesus. "Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre." (Joh. 15,5) Når vi kommer nærmere Jesus i sentrum, kommer vi samtidig nærmere hverandre.

Store piler ut til verden

Det er Gud som bygger sin kirke. Når vi i vår svakhet søker inn til ham kan Gud sende oss ut - i hans kraft. Gud vil hjelpe oss å se andre med hans øyne. "Han kalte til seg de tolv disiplene sine ... Disse tolv sendte Jesus ut ..." (Matt. 10,1 og 5). Først "Kom" - så "Gå".

Sammenheng

Ser vi vår logo i en kirkehistorisk, symbolsk sammenheng, kan vi kanskje si at den minner noe om evangeliseringskorset. Også element fra treenighetssymbolet og kløverbladkorset kan trekkes inn ...

Olavsmerket

Selvsagt har vi også Den norske kirkes våpen: Olavsmerket.

Noen synes det ser krigersk ut, men øksene er et symbol på martyriet, og peker på Hellig Olav sin død for øksen.
Dette merket har vært benyttet tilnærmet slik det er i dag siden 1500-tallet. LES MER...

MER OM OSS